I år vil jeg begynne å presentere viktige medisin-/helseplanter, både de som vokser i naturen her nord og planter som jeg dyrker i hagen.
Den første kandidaten er en plante som de aller fleste har sett og sannsynligvis også kjenner navnet av: ryllik.
Det vitenskapelige navnet er Achillea millefolium, som kommer av at det sies at den greske helten Akilles brukte den allerede (som remedium på sår). Planten ble i Nord-Norge ansett som et universalmiddel: i sårsalve som både blodstillende og desinfiserende middel, ved fordøyelsesplager, mot skjørbuk, kramper, tannverk, urinveislidelser m.m. (Hjelmstad, Medisinske planter i Norge). Men den brukes også som kvinneurt, for å dempe sterke blødninger og sterke menssmerter, mot forkjølelse og influensa, for å styrke fordøyelsen, mot høysnue, høyt blodtrykk, åreknuter og for å styrke venene (Chevallier, Damms store bok om medisinske urter). I «The Complete Herbs Sourcebook» av David Hoffman omtales ryllik som en av de beste svettedrivende urter, dvs at den skal brukes mot høyt feber. Den berømte tyske urtekvinnen Maria Treben anbefalte ryllik som medisin mot Parkinsons, både som te og som tinktur som gnis inn langs ryggraden (M. Treben, Heilkräuter aus dem Garten Gottes).
Så det her er virkelig en av menneskets beste hjelpere i naturen. Nå er smaken og lukten ikke den beste, slik at man helst bør kombinere den med andre planter, f.eks. peppermynte, hylleblomster eller ingefær, når den skal tas innvortes.